Historie fram til 2005
v/Paul Marhaug
Idrettslaget Milo er en gammel og tradisjonsrik klubb i norsk sammenheng. Stiftet så tidlig som i 1953.
De første årene ble treningene unnagjort i Ynglingforeningen og under tribunene på Krohnsminde stadion, siden ble Haukelandshallen bygget, og fra 1970 trente klubben her – 70 tallet var et godt tiår for IL Milo.
Nyetablering
1985 ble et veiskille i IL Milos historie. Klubben etablerte seg i en av Bergens forsteder, nærmere bestemt i Olsvik i Loddefjord. Kun noen få ledere og juniorløftere var med på flyttelasset. Og med en stor porsjon pågangsmot startet disse få arbeidet med å bygge opp klubben på nytt.
De første årene var sportslig sett ikke så mye å skryte over, men aktivitetsnivået vokste jevnt og trutt, og etter hvert begynte klubben å markere seg i de aldersbestemte klassene. Både individuelt og lagmessig. Grunnlaget for noe ganske mye større var lagt.
90-tallet ble klubbens storhetstid. Løftere som Tommy Olsen, Arne Hægland og Trond Høgtun markerte seg fra ungdomsårene av som store talenter, og i årene fra 1990 til 1997 hevdet disse seg i toppen i sine klasser både nasjonalt og på nordisk nivå. Det som oppleves som det største høydepunktet i Milos historie må være nordisk juniormesterskap i København høsten 1994. Gull til Tommy, bronse til Arne og igjen gull til Trond. Trond gjorde sine saker så bra at han i sammendraget ble nest beste utøver totalt.
En forholdsvis stor delegasjon fra Milo fikk være med og oppleve den flotte løftingen i København.
Årets løfter 1994
I Nytt fra NVF nr. 2 1995 stod det: ” Trond Høgtun, IL Milo, er kåret til årets løfter i 1994. Som begrunnelse for kåringen nevnes at han ble Nordisk mester for junior, Norsk mester både for junior og senior, han satte flere norske rekorder både for junior og senior, samt at han hadde en generell fin fremgang hele året.
Han legger ned et enormt treningsarbeide, og blir nå belønnet med fremdragende resultater. Trond er et eksempel på at hardt arbeid over lang tid før eller siden vil gi resultater.
Med 315 kg sammenlagt i klasse 91 kg, er han selvsagt klar for EM-senior i Warsawa i mai. Deretter følger oppgavene slag i slag, med NM for lag i juni, og Nordisk seniormesterskap i desember.
Vi håper Trond kan være med å bane vei også for andre unge fremadstormende løftere. Til dette arbeidet er det viktig å ha en med Tronds sunne innstilling til å mestre vekter som andre nordmenn før ikke har maktet. Vi trenger en som er uredd, og som tørr sette seg høye mål, og som sist men ikke minst tar konsekvensene av sine mål.”
Klubben fortsatte å vokse
Flere lot seg inspirere av de gode resultatene. Løftere som tidligere hadde lagt på et middels norsk seniornivå begynte å gjøre brukbare resultater. Og fra 1993 – 96 hadde klubben en av landets beste seniorgrupper. Toppen ble nådd under A-NM på Vigrestad i 1995. Milo deltok med seks utøvere, Rita Marhaug, Tommy Olsen, Arne Hægland, Trond Høgtun, Paul Marhaug og Erik Haarvei. Når stevnet var over ble Milo kåret til beste klubb med medaljer til samtlige seks utøvere.
Inspirert av resultatene fra klubbens A-løftere, vokste det fram en stor ungdomsgruppe. Klubben arrangerte årlige vektløfterskoler og hadde stadig nye ungdommer godt framme i de aldersbestemte klassene. Sesongen 94-95 ble også her toppåret. Totalt kunne klubben skilte med 280 stevnedeltakelser og mer enn 40 løftere i løpet av et år!
Årets klubbleder
Ingen klubber vokser på denne måten uten at man har en god leder-/foreldregruppe. Rolf Nordeide, Emil Marhaug, Nils Olsen, Erik Haarvei og Paul Marhaug utgjorde kjernen i ledergruppen i disse årene – utallige timers arbeid ble lagt ned. Også denne innsatsen ble lagt merke til i vektløfter-Norge. I 1994 ble Paul Marhaug kåret til årets klubbleder. I ”Nytt fra NVF” nr. 2 1995 sto det følgende:
”Paul Marhaug, IL Milo, ble kåret til årets klubbleder i 1994. Paul har nedlagt et enormt arbeid i klubben, og har ledet IL Milo fram til å bli en av Norges aller mest aktive, og beste vektløfterklubber.
Særlig kan fremheves hans innsats for rekrutteringsarbeidet i klubben. Det er godt gjort å ofre så mye tid på administrativt arbeide når han i tillegg trener en del selv, og faktisk er en av landets aller beste vektløftere. Paul har faktisk en fersk personlig rekord på hele 295 kg sammenlagt i klasse 91 kg. Under NM-senior 1995 fikk han sølv etter klubbkameraten Trond Høgtun.
Alle gode ting har en ende…
Etter mange suksessrike år begynte det etter hvert å bli vanskelig å motivere seg for enkelte. Momenter som familie, jobb, husbygging meldte sin ankomst, og for noen gjorde også alderen seg gjeldende. Siste blaff av Milos storhet forsvant etter NM i 1999.
Med dalende engasjement og liten evne til å følge opp det arbeidet som ledergruppen tidligere hadde stått for, endte det også med at aktiviteten nedover i aldersgruppene gikk tilbake til et heller beskjedent nivå.
Svekket, men ikke borte.
Fortsatt foregår det aktivitet i Milos lokaler. Fra en litt dvaleliknende tilstand kommer vi av og til frem på podiet og gjør noen sprell. Mosjonistgruppen holder koken med litt trening og sosialt samvær. Og mens vi snakker om det som en gang var, håper vi at kanskje en gang, så vil vi igjen få oppleve at løftere med Milos logo på drakten, tar hjem edelt metall fra de store mesterskapene.