Historie fram til 2005
På ekstraordinært årsmøte den 15. desember 1959 ble det besluttet å ta vektløfting med på lagets program. Gruppa startet med 10 medlemmer og Knut Henriksen ble valgt som første formann mens Kristian Mathisen påtok seg arbeidet som sekretær og kasserer.
Treningen foregikk i gym.salen på Kirkegata Skole, naturlig nok i den enden av salen som var nærmest materialrommet, med bryterne i den andre enden. Treningen ble i den første tiden ledet av norgesmesteren Arne Lanes. Han var en inspirerende instruktør for de få medlemmene som satset på konkurransedeltakelse og nedla et stort arbeide for gruppen i den korte tiden han oppholdt seg i byen.
Dessverre fikk ikke gruppa den oppslutning som initiativtakerne hadde håpet på. Det var hovedsakelig utøvere fra andre grupper i laget som stod for aktiviteten i den første tiden, gjennom styrketrening med tanke på sin egen idrettsgren, samt en og annen som trente for mosjonens skyld.
Men et par hederlige unntak var det. Den 25. november 1961 deltok løftere fra National for første gang på et vektløfterstevne. Det var Øyvind Thøgersen og Svein Arne Marcussen som representerte klubben på et stevne i Larvik, der spesielt 15-årige Thøgersen gjorde seg bemerket med sin hurtighet og smidighet. Med en kroppsvekt på 71 kg imponerte han med å klare 80 kg i rykk og 95 kg i støt. Med 67,5 kg i press, holdt det til klasseseier sammenlagt.
Etter dette dalte aktiviteten vesentlig og på årsmøtet i 1962 ble det besluttet at gruppa skulle høre inn under brytegruppa. Denne ordningen bestod til 1974, da vektløftergruppa igjen ble utskilt som egen gruppe.
I startfasen var det således ikke mye som tydet på at denne gruppa, som er lagets yngste, i fremtiden skulle bli lagets mestvinnende, med både norske og nordiske mestere, samt norske rekorder i fleng både i vektløfting og styrkeløft.
Noe stevnedeltakelse var det dog i ved et par tilfeller i 1963 og ett i 1964. Den 1. desember 1963 deltok Thor Olsen og Thor Arne Heiberg i det første kjente vektløfterstevnet arrangert i Østfold. Heiberg vant 60 kg klassen og Olsen ble nr. 2 i 75 kg klassen for nybegynnere.
Som en kuriositet kan nevnes at begge to ved et stevne i Oslo i november 1964 slo den kommende stormester og juniorverdensrekordholder i press, Eivind Rekustad, i hans spesialøvelse.
Ellers viser beretningene ingen bemerkelsesverdige resultater før sesongen 1967/68. Thor Arne Heiberg overtok da treningen og tok selv førstepremie i et nasjonalt stevne i Holmestrand.
Sesongen 1968/69 ble et gjennombrudd for vektløfterne med mange fine plasseringer i junior og nybegynnerklassen.
I mars 1969 ble Thor Arne Heiberg lagets første norgesmester i vektløfting ved å vinne 67,5 kg klassen for junior.
Etter dette var det igjen klart for en nedtur. Det viste seg vanskelig å holde på talentene og i en periode var det mest styrkeløft og kroppsbygging man trente. For styrkeløftingens vedkommende resulterte dette likevel i noe stort, idet Vidar Tangen i 1971 ble lagets første norgesmester i styrkeløft, i 60 kg klassen. Hans benkpress ble vist på Sportsrevyen og på toppen av det hele satte han ny nordisk rekord i markløft med hele 185,5 kg !
Til tross for at de i vektløfting en kort periode med lav vektløfteraktivitet i National representerte Lenja AK i Fredrikstad, jobbet Vidar Tangen og Thor Arne Heiberg hele tiden med å få opp vektløftermiljøet i National igjen.
Det falt naturlig at de i tillegg til en del administrative oppgaver påtok seg jobben som instruktører, og arbeidet intenst for å videreføre sine kunnskaper om treningsbyrde og intensitet, etter både russisk og bulgarsk mønster.
I 1972 kom det endelige vendepunktet for gruppa. Etter nedleggelsen av Kirkegata Skole, fikk vi først disponere et klasserom i 1. etasje i hovedbygningen som treningslokale. Der kunne vektene ligge på faste plasser og vi slapp å rydde utstyret ut og inn hver treningskveld. Imidlertid disponerte Fram-laget lokaler i kjelleren under oss, og etter en del klager på støy fra fallende vektstenger, ble det til at vi byttet lokale med dem. Slik ble det til at det tidligere lokalet for skolebespisning ble omgjort til vekttreningsrom. En avgjørende faktor for at det ble slik var Sarpsborg Kommunes ungdomssekretær Harald Bråthens positive innstilling til vår idrett. Han ble riktignok utsatt for massivt press fra enkelte ildsjeler i gruppa, men hans velvillige innstilling var helt avgjørende for gruppas videre skjebne.
Nå var det ikke slik at lokalet stod fiks ferdig til bruk, nei langt derifra, men potensialet var der og med det enorme pågangsmotet gruppas medlemmer la for dagen, måtte det bare bli bra. De drivende krefter i dette arbeidet var Sverre Vang Pettersen, Arne Johansen og Thor Arne Heiberg. Spesielt ”Persen” la ned mange sene kveldstimer med støping, muring og fliselegging. I årsberetningen for 1975 fremsetter gruppa sin store takk til Sverre for hans oppofrende arbeide, og gir uttrykk for at han er verdt sin vekt i gull (Sverres kroppsvekt var på det tidspunkt omkring 110 kg)!
Nå passet det slik at samtidig med at et mulighetenes treningslokale dukket opp, samlet det seg også en meget spesiell gjeng med genuin interesse for spesielt vektløfting i klubben. Som det er kjent, kanskje særlig fra lagidretter, hender det tidvis at enkelte årskull utmerker seg spesielt. Det var på denne tiden de dukket opp, de som skulle utgjøre stammen i gruppa helt fram til dags dato, og som skulle legge en merittliste uten sidestykke i norsk vektløfting igjen etter seg.
Det føles riktig å nevne følgende:
Johan Thonerud, Tom Hauge, Johnny Jensen, Vidar Tangen, Kjell Johansen og Bjørn Vidar Rasmussen. I kjølvannet av disse dukket, som det vil fremgå av etterfølgende tekst og resultatlistene på annet sted i avisinnstikket, etter hvert flere andre utøvere opp, som også skulle forsyne seg grovt av mesterskapsmedaljer og premiebord.
Faktisk er det slik at Johan Thonerud og Tom Hauge i jubileumsåret er henholdsvis leder og nestleder i hovedlaget, noe de har vært i flere år.
Lederne i gruppa satte seg tidlig i denne fasen høye mål. Det fremgår av årsberetningen for 1974, da man konstaterte at treningslokalet i ferdig stand ville bli et av de best egnede for vektløfting i landet, og samtidig gav uttrykk for at når den tid kom, var det et mål at det ikke skulle være mange vektløfterklubber som var resultatmessig var bedre enn National heller! Det var jo nettopp slik det gikk !
Medaljesankingen startet med at Bjørn Vidar Rasmussen i 1974 la beslag på sølvmedaljen i 56 kg klassen for junior. Samme år fikk han bronse i samme klasse under senior NM. Ved begge anledninger i vektløfting. I styrkeløft dette året vant Vidar Tangen sølv i 75 kg klassen under senior NM. Enn videre ble det bronse på Johnny Jensen i klasse 75 kg ved junior NM i vektløfting, som ble arrangert på hjemmebane.
Nå forholder det seg faktisk slik, at en liste over alle medaljervinnere i vektløfting og styrkeløft fra National, ville utgjøre en uendelig lang liste. I denne sammenheng har vi derfor av plasshensyn vært nødt til å begrense listene til vinnere av NM for ungdom, junior, senior og veteraner, samt medaljer og gode plasseringer i mesterskap som ligger enda høyere, som f.eks. Nordisk Mesterskap. I tillegg til lister over mestere, presenterer vi også lister over personer som har oppnådd utmerkelser av forskjellige valører, administativt og aktivt, både innom klubben og på forbundsplan.
I 1977 startet den store glansperioden i Nationals vektløfterhistorie.
Den tidligere nevnte stammen i vektløftergruppa var på dette tidspunktet blitt så gode at de konkurrerte med de aller beste i landet i sine respektive klasser, også poengmessig uansett vektklasse. I 1977 fikk gruppa dessuten en fin tilvekst ved at Jan Erik Gabrielsen meldte overgang til klubben fra Lenja AK i Fredrikstad (se egen sak). Han var fersk norsk seniormester fra året før og ble en ekstra inspirasjonkilde for de andre løfterne. Jan Erik befestet sin stilling som Norges beste tungvekter (klasse 110 kg) ved å bli Norgesmester både i 1977 (klubbens første norgesmester for senior) og 1978. Det siste året på hjemmebane, og da satte han også norsk rekord i støt med 193 kg, et løft som enn idag står som det tyngste støtet som er gjort av en National-løfter.
I 1978 ble Jan Erik Gabrielsen tildelt Kreditkassens Idrettspris, og vektløftergruppa fikk Sarpsborg Arbeiderblads Pris for beste idrettsprestasjon i dette året.
Lagmessig rykket National opp fra 2. divisjon til 1. divisjon sesongen 1975/76, og kvalifiserte seg i 1977 til NM finalen. I finalen gikk laget helt til topps og ble norsk mester for lag. Det samme gjentok seg i 1978, 1980, 1981 og 1983. Ja i perioden 1977 til 1983 dominerte National fullstendig ved å vinne 5 av 7 mulige mesterskap. De to øvrige årene ble det sølv.
Samtidig med dette ble også oppnådd andre meget gode plasseringer, blant annet ble Kjell Johansen i 1979 nr. 4 i EM i styrkeløft, klasse 75 kg.
Jonnar Antonsen ble norsk juniormester i styrkeløft 4 ganger, nemlig i 1981, 1983, 1984 og 1985.
Av andre kuriositeter kan nevnes at Tom Hauge i 1982 ble kretsmester i stille lengde ved å hoppe 3,26 m, det tredje lengste hoppet i Østfold gjennom tidene. Kun 1 cm kortere enn kretsrekorden, satt av SIL’ingen Egil Fredriksen i 1947 og tangert av National-gutten John Olsen i 1950.
Etter 1983 har vi lagmessig ikke nådd riktig opp til tidligere høyder, idet vi ikke har klart å bli norgesmestere etter dette året. Gode plasseringer har det blitt, men vi har ikke nådd helt opp på toppen.
Individuelt har medaljene strømmet på, og mange har blitt norgesmestere både for junior og senior, ja ikke minst for veteraner, der er lista lengst av alle.
Listene viser dem alle, men vi finner likevel grunn til å fremheve at Sigmund Borgenhaug i 1987 ble Nordisk Juniormester i vektløfting, og at han dette året rykket hele 161 kg, som da var nordisk juniorrekord i 110 kg klassen, samt at det er det tyngste rykket til dags dato gjort av en National-løfter. Nordisk juniormester ble også Trond O. Frigaard i 1993 og Espen Espenes i 2003.
I 1995 skjedde det tragiske at en av våre mest lovende løftere forulykket, bare 27 år gammel. Bjørn E. Frigaard var den eneste i klubben som var norgesmester i vektløfting både for junior og senior, henholdsvis i 1987 og 1993. I tillegg vant han sølvmedalje i Nordisk Mesterskap for junior i 1987. Med dette mistet vi en potensiell stormester og nær venn.
Underveis har det vært vanskelig å rekruttere nye løftere, men de som har blitt igjen etter blant annet vektløfterskoler som gruppa har arrangert, har til gjengjeld oppnådd meget gode resultater. Navn å nevne i denne sammenheng er Bjørn Vidar Rasmussen, Geir Johansen og ikke minst Johnny Jensen, som nærmest har holdt ”åpent hus” for nye i klubben og nærmest har fungert som enkeltes idretts-pappa.
En problemstilling som har gått igjen i alle år, er at det er de aktive selv som også har måttet skjøtte alle administrative oppgaver i tillegg til å ta vare på sin aktive karriere. Trenergjerningen er også hovedsakelig tatt vare på av de aktive selv, gjennom å instruere hverandre. Et gode i dette er imidlertid det tette samhold som er skapt nettopp gjennom slik nær kontakt og det gode miljø som dette har resultert i.
Fra århundreskiftet ble det igjen en ny giv i gruppa. Aldri har det vært slik bredde og aktivitet inne gruppa som de siste 4 årene. Faktisk har klubben de siste 3 årene blitt kåret til landets mest aktive klubb, med hele 15% av all stevnedeltakelse. I 2004 ble vi til og med kåret til ”Årets klubb” etter gode resultater og gode innsats på alle NM. Dette året ble vi også den første klubben i landet som klarte å kvalifisere seg til alle lagfinalene, som består av senior, junior, ungdom og kvinner. Den som har en stor del av æren for at det har utviklet seg slik, er Johan Thonerud. Han har et tilsynelatende utømmelig lager av energi og er, godt hjulpet av Ole J. Aas, et oppkomme av ideer om hvordan lagets interesser best kan ivaretas, samt at de er i stand til å iverksette disse.
I 2001 kvinnene gjorde sitt inntog i vektløftergruppa. I første rekke er det Lene og Tine Rasmussen, den tidligere vektløfterkjempen Bjørn Vidar Rasmussens døtre, som har gjort seg bemerket.
Lene vant junior NM i 2003 i klasse 63 kg mens Tine vant senior NM i 2004 i klasse 53 kg. I tillegg har de fine plasseringer, både i norgesmesterskap og nordiske mesterskap for junior såvel som senior.
Dessverre rammet tragedien i 2002 igjen vektløftergruppa. Bjørn Vidar Rasmussen gikk dette året bort i en alder av 47 år. Med det mistet vi en av våre desidert mestvinnende medlemmer, slik det tydelig fremgår av våre resultatlister. Bjørn Vidar var en legende i norsk vektløfting med sine over 20 NM-starter, og hans bortgang er et stort tap både på det sosiale og idrettslige plan. Bjørn Vidar var også hovedlagets formann i ett år.
Til tross for enkelte tilbakeslag, er således vektløftergruppa i jubileumsåret på marsj fremover på bred front. Med Johan Thonerud i spissen både for gruppa og hovedlaget synes målsettingen om å befeste gruppas posisjon som landets mest aktive klar.