Historie fram til 2005
Trondheim har rike tradisjoner i norsk vektløfting. Johan Dahle var i 1920-årene blant verdens fremste vektløftere. Under siste verdenskrig ble det drevet illegal vektløfting i Trondheim under ledelse av Sverre Farstad, olympisk mester på skøyter og innehaver av Egebergs ærespris for sine prestasjoner i vektløfting og på skøyter. Da freden kom ble Atletklubben av 1945 stiftet, og ble den dominerende vektløfterklubben i Trondheim etter krigen. I tillegg hadde Trolla IL og Byåsen IL egne grupper for vektløfting. Men AK- 45 var også en habil bryteklubb, og behovet for en ren vektløfterklubb ble stadig større. Fram til dette tidspunktet hadde utøvere i AK-45 rukket å ta hele 44 norske mesterskap for senior, junior og lag på 15 år.
Den 14. juni 1960 møttes 34 vektløfterentusiaster på Hotell Astoria for å stifte en ny vektløfterklubb. Klubbens navn ble Trondheim kraftsporstklubb, og formann ble Gunnar Hoff Leirvik. Nestformann ble Trygve Nordtømme, sekretær Johan Nystrøm (merk dere navnet han ble etter hvert en sentral vektløfter i nasjonal sammenheng), og kasserer Erling Næss. Klubbens farger ble gult og svart.
Den første organiserte trening startet 8. august 1960 på loftet i jernbanefolkets Hus i Kjøpmannsgt; Et mørkt støvete og lite inspirerende treningslokale uten dusj. I årene som fulgte flyttet klubben treningslokale flere ganger. De var innom Ila Skole (1960), hjemme hos den enkelte pga mangel på lokale i 1961, 2*12 kvadratmeter i Kirkegt 41 (1962 og 36 medlemmer som trente aktivt), uten lokale i 1964og 1965, og leie av gymnastikksalen i Kurbadet fra 1966.
I 1967 brøt kroppsbyggerne og styrkeløfterne ut og dannet Club Helsesport (senere endret til Kraftsportklubben 1967).
Den 14. November 1968 ble klubbnavnet Trondheim kraftsportklubb endret til Trondheim Atletklubb, etter at navnene Trondheim vektløfterklubb og Trondheim Atletklubb var tatt opp til avstemming hos de 25 frammøtte medlemmene på Cafe Gull-Elgen. Årsaken var at navnet Trondheim kraftsportklubb var alt for tungt og vanskelig å oppfatte for utenforstående.
Gunnar Hoff Leirvik hadde formannsvervet fram til 1964, da han ble valgt til president i Norges Vektløfterforbund og frasa seg gjenvalg i klubben. Johan Nystrøm ble ny formann etter Leirvik i 1964. Johan var på samme tid sekretær i NVF og aktiv løfter på landslagsnivå.
I 1964 ble faktisk det meste av administrative krefter i TAK valgt inn i NVFs styre. Arbeidet i forbundet tok mye krefter, og det ble en liten nedgang idrettslig sett for TAK.
Den 27. april 1967 ble Trygve Nordtømme valgt til formann, men han trådte av etter bare et halvt år, og Johan Nystrøm ble igjen formann..
Ti år etter stiftelsen besto styret i TAK av Formann: Johan Nystrøm, Nestformann: Ingebrigt Nordtvedt, kasserer: Jan Nystrøm, sekretær: Eskild Lian, styremedlem: Bjørn Øyangen, og varamann: Harald Olsen. Både Gunnar, Jan, Eskil og Harald trener fortsatt aktivt og er med på konkurranser, mens Johan er innom flere ganger i måneden og hilser på. Disse personene er altså fortsatt kontinuitetsbærere i norsk vektløfting, og det er svært usikkert hvordan klubben hadde sett ut i dag uten dem. Herved ønsker jeg å gi en uforbeholden honnør til disse pionerene i norsk og trøndersk vektløfting!
Hva gleder økonomien på 60-tallet siterer jeg kun en et lite avsnitt fra TAKs 10-års jubileumshefte: ”Da vi sistnevnte sesong fikk leie Kurbadets treningssal til kr. 200,- pr. mnd, meldte bekymringene for finansieringen seg for alvor. Til å begynne med dekket vi husleien ved å ta en månedlig treningsavgift på kr. 5,- og 10,- for henholdsvis junior og senior”. Tror det sier det meste om at økonomi var samme bekymringsfaktor den gang som nå i mange klubber.
Den absolutte organisatoriske frontfiguren i TAK de ti første årene var Gunnar Hoff Leirvik. Han satt som formann i NVF fra 1964.-1970 og dømte under OL 1968, OL 1972, EM 1972 og EM 1973. Gunnar er en av de idrettsledere i Trøndelag gjennom tiden som har bidratt aller mest til at styrketrening har blitt alminnelig akseptert i samfunnet generelt og i annen idrett spesielt.
De største sportslige profilene på denne tiden var Ingebrigt Nordtvedt, Johan Nystrøm og Thor Inge Myklebust.
Ingebrigt Nordtvedt ble norgesmester for junior i 1957 for AK-45 før han ble medlem i klubben. Fra da av tilhørte han den norske eliten og han var klubbens beste løfter de 10 første årene. Han ble norsk mester i 1964, sølv i 1962 og 1966, og bronse i 1963. I tillegg satte han 4 norske rekorder i press. Den siste med 126 kg i lett tungvekt i 1964. Han deltok også i VM i 1963, men misset seg ut av konkurransen.
Johan Nystrøm ble norgesmester for junior i 1959 for AK-45. Også han tilhøre den norske eliten fram til 1967. Blant annet satte han norsk rekord i press i lett tungvekt med 117,5 kg den 18.11.1962. Han ble norsk mester for senior i 1965, og fikk sølv i 1962 og 1967. Han deltok på 7 landskamper for Norge, herunder landskampen mot Israel i 1968.
Thor Inge Myklebust norgesmester for senior i 1964, norgesmester for junior i 1961, 1962 og 1964, samt at han fikk bronse i 1963. Han satte til sammen 4 norske rekorder med blant annet støtrekord på 137,5 kg i mellomvekt i 1963. Han har sølv fra nordisk mesterskap i 1963.
I 1971 overtok Jan Nystrøm som formann i klubben. Et verv han beholdt gjennom hele syttitallet. Ny kasserer i 1971 ble Terje Hansen mens Ingebrigt Nordtvedt, Per Wærnes, Bjørn Øyangen, Harald Olsen og Eskild Lian fortsatt ble sittende i styret.
De neste årene kom også kjente navn som Jan Egil Trøan, Tor Lamøy, Ketil Johnsen, Geir Slupphaug, Knut Terje Verkland, og Nils Petter Floan inn og hadde verv i styret i perioder. Blant disse finner vi faktisk de aller fleste i aktivitet i klubben den dag i dag.
Det ble avholdt 190 styremøter i løpet av 70-tallet. Dvs. 1 møte i måneden i gjennomsnitt. Også i 70-årene var det problemene og arbeidet med treningslokaliteter som voldte klubbens medlemmer mest hodebry. Lokalet i Kjøpmannsgata ble pusset opp 2 ganger i perioden.
Festarrangement med dertil vakthold av klubbens medlemmer var blant det viktigste inntekstgrunnlaget nå. Fra klubbens jubileumsberetning fra 1960-1985 har vi sakset følgende: ”For at overskuddet skulle være sikret måtte det fullt hus til. Og ble det fullt, så ble det fullt i dobbel forstand. Vi var nok det eneste lag som forsøkte å etterleve politivedtektene når det gjaldt å nyte alkohol på lokalet, og ble naturlig nok lite populær på grunn av det. Men promilletilstanden på festdeltakerne ble ikke mindre av den grunn. Vi kan vel takke vårt gode og sterke rykte for at vi unngikk håndgemeng av betydning i denne tiden.”
De største inntektsbringene aktivitetene utenom festarrangementene var overskudd etter NM A i 1975, flytteoppdrag for forretningsbanken i 1976, sjauerjobb for Siemens i 1977, overskudd NM B i 1978, flytteoppdrag for Siemens i 1979 og landskamp mot Danmark i 1980. Til sammen innbrakte disse arrangementene ca kr. 60 000,-. I dag bør man vell ha dette som et absolutt minimum pr. år for i det hele tatt å komme ut uten underskudd.
Blant årets høydepunkter på 70-tallet var de årlige laglampene med Gjøvik AK. Kampene var ofte svært spennende, og ikke minst var det sosiale rundt kampene svært viktig for klubbens deltakere.
I 70-årene oppnådde løfterne fra TAK 31 medaljer i norske mesterskap.
I 1980 gikk den mangeårige formannen, Jan Nystrøm av som leder. Hans jobb som formann hadde vært helt uvurderlig for klubben. Han fungerte i tider nærmest som et enmannsstyre og la ned en enorm innsats for klubben.
Jans etterfølger ble Jan Egil Trøan. Sammen med Ragnar Iversen dannet han en meget slagkraftig lederduo som virkelig brakte klubben opp og fram i årene som fulgte. Særlig la de to mye energi i å få til en systematisk og effektiv treningsvirksomhet på ungdomssiden. Klubben fostret på 80-tallet en mengde nye unge talenter som fikk profesjonell treningsoppfølging. Blant de mest kjente navnene kan nevnes Paul Vikhammer, Ole Erik Raad, Torbjørn Raad, Rune Korsnes, Per Einar Hollum, Olav Viken, Rune Tørstad, Ronny Nordvik, Ronny Fevåg, Geir Danielsen, Hans Melien, Lars Stinessen, Rune Korsnes og Tom Skogø, Eskil Forås mfl.
Blant de unge bør særlig nevnes Ole Erik Raad som deltok flere ganger på juniorlandslaget. Hans beste prestasjon plasseringsmessig oppnådde han da han ble nordisk mester i klasse 90 kg i 1984. Olav Viken bør også nevnes spesielt. Han ble flere ganger norsk mester både for ungdom, junior og senior i de lettere vektlassene.
På seniorsiden var Knut TerjeVerkland og Jan Egil Trøan klubbens mest framtredende løftere på 80 tallet. Begge markerte seg med medaljer i NM A og som landslagsløftere. På slutten av 80-tallet inntok også Eskil Forås en possisjon som en av klubbens aller beste løftere gjennom tidene, en posisjon han holder den dag i dag. Under en U-23 landskamp mot Sverige og Danmark i 1989 gjorde han 125 kg i rykk og 160 kg i støt i klasse 90 kg.
I perioden fra oppstart til 1985 vant klubben 12 norske mesterskap for senior og junior, klubbens løftere satte 17 norske rekorder og de representerte Norge 11 ganger på landslaget.
Fram til 1986 holdt klubben hus i Kjøpmannsgata 28, da de fikk seg lokaler i gamle Ila skole.
På dette tidspunktet hadde Reidar Vårvik blitt en viktig brikke i klubbmiljøet, og mye av oppussingsarbeidet på Ilaskolen falt på ham. Han var da også klubbens formann en toårsperiode.
I 1989 var Jan Egil Trøan tilbake som formann. Det meste av oppussingsarbeidet på lokalene i Ila ble etter hvert ferdigstilt, og stadig flere vendte tilbake til lokalet og begynte å trene igjen etter en liten downperiode under oppussingen.
Det var fra slutten av 80-tallet at veteranløfterne virkelig begynte å gjøre seg gjeldende i Trondheim AK. I 1987 tok Harald Olsen og Ingebrigt Nordtvedt bronse i sine respektive aldersklasser i VM. I samme mesterskap ble Bjørn Øyangen verdensmester i aldersgruppen 55-59 år.
I 1989 ble Ingebrigt Nordtvedt verdensmester i aldersgruppen 55-59 år i klasse 82,5 kg. I samme mesterskap debuterte Jan Nystrøm på VM med å ta bronsemedalje.
Fra årsberetningen i for 1990 siteres følgende: Etter et heller ”glissent” treningsoppmøte sommeren/høsten 89 kan vi glede oss over at det nå er en fast stamme som trener til faste tider. Et stort skår i gleden er midlertid gjennomsnittsalderen på denne gjengen; selv om det er hyggelig å ha gammelkara tilbake ”i manesjen”, er det ikke seniorene eller veteranløfterne som representerer fremtiden i klubben. Det er derfor høyst foruroligende at vi pr. i dag ikke har en eneste ungdoms- eller juniorløfter!” Som klubbens formann hadde Ole Erik Raad skrevet under beretningen. Han ble valgt til formann på årsmøtet den 26. januar 1990. Etter dette har han ledet klubben med stø hånd.
Problemstillingen som er beskrevet ovenfor var nok et delvis varierende ”problem” gjennom det meste av 90-tallet. Mange ungdommer var innom men forlot klubben etter kort tid. De første årene på 90-tallet stilte flere sentrale personer i klubben spørsmålstegn ved klubbens videre eksistens. Aktiviteten var svært lav i perioder. Dette gjenspeiles da også i at årsberetningen for årene 1993-1996 er skrevet i samme dokument. Da det ble avholdt årsmøte i april 1997 var det tre år siden siste årsmøte.
Tross dette var det flere lyspunkter på siste del av 90-tallet. Aktiviteten tok seg gradvis opp igjen, og klubben fikk på nytt ungdomsløftere i stallen. Blant disse var Ketil Eriksen og Paul Richard Gjølme. Ketil ble etter hvert norsk mester både for ungdom, junior og senior i de letteste klassene. Begge er fortatt aktive i klubben.
Det må også nevnes at Torstein Gjervan og Jøran Herfjord kom som tilskudd fra Nidelv IL i 1996. Sammen med diskoskasteren Eivind Smørgrav og Norges beste kvinnelige løfter gjennom tidene, Katarina Sederholm, bidro de til en flott heving av det sportslige nivået i klubben. Faktisk stilte vi fullt damelag i serien i sesongen 96-97!
Katarina hadde på dette tidspunktet blitt kjæreste med Roar Hoff, og flyttet til Trondheim. Det tok ikke lang tid før hun la bort kuleringen og satset for fullt på vektløfting. Fram mot OL i Sydney i 2000 var hun et av Norges klart sterkeste OL-håp i vektløfting. Sitt beste resultat gjorde hun under EM i Spania i 1999, da hun med 105-127,5 ble nummer 4 sammenlagt i klasse +75 kg og fikk bronse i støt. På årsmøtet i 1997 valgte mann inn i styret Ole Erik Raad (formann), Jan Nystrøm (nestformann), Torstein Gjervan (sekretær), Ketil Johnsen (kasserer), Harald Olsen (materialforvalter), og Eskil Lian (styremedlem og trener). Siden da og fram til nå er det disse som i hovedsak har vært de som har styrt Trondheim AK.
Formann Ole Erik Raad konkluderte sin årsmelding til årsmøtet i 1997 med at: ”om pasienten ikke kan friskmeldes 100%, er vi trolig over kneika og kan fortsette den positive utviklingen vi nå er inne i”.
Av andre gode sportslige prestasjoner på slutten av 90-tallet nevnes Jan Nystrøms bronse i veteran EM i 1997. I 1999 slo han til med gull i VM for veteran, og sølv i tilsvarende EM. Særlig vil jeg framheve klubbens grunnlegger, Gunnar Hoff Leirvik. I 1999 slo han til og fikk sølv i VM for veteran! Godt gjort nesten 40 år etter at han stiftet klubben!
Sommeren 1999 meldte NVFs president, Tryggve Duun, overgang fra Nidelv IL til Trondheim AK. Etter dette har han vært fast inventar på lokalet, både som mosjonist og som trener.
I november 2000 flyttet klubben inn i nye flotte lokaler på Lademoen. Det er disse lokalene klubben benytter også i dag. Fra 2000 bør nevnes Gunnar Hoff Leirviks 2. bronse i EM for veteran, Eskil Lians bronse i samme stevne, og Katarina Sederholm som ulykksalig nok mistet OL-deltakelsen på grunn av en skade hun pådro seg under VM i Athen i desember 1999.
Like etter innflyttingen, våren 2001, dukket Morten Johannessen og Stig Aunhaug opp i lokalet. Etter dette har de to vært av de aller mest trenende i klubben. Morten har endog både tatt medalje i NM for junior og for senior. Han har deltatt både på Nordisk juniormesterskap og ved Nordisk senior.
Først på 2000-tallet hadde Trondheim AK en flott oppsving både hva gjelder antall medlemmer og sportslig sett. Fra årsberetningen for 2002 har vi sakset følgende: ” Det er gledelig å konstatere at klubben fortsetter den gode utviklingen vi så i 2001. Trondheim AK har nå økt medlemsmassen, vi har flere aktive, som deltar på flere stevner, og vi er også mer aktive på arrangementsiden.”
I perioden fram mot 2005 arrangerte klubben årlig minst et stort stevne slik som NM-A eller NM junior. Trondheim AK var igjen definitivt satt på vektløfterkartet som stevnearrangør. Veteranene, særlig representert ved Jan Nystrøm, har i perioden tatt flere medaljer i så vell VM som EM for veteraner. Herunder kommer medaljer av edleste valør.
Fra perioden 2000 til 2005 må vi også nevne Ruth Kasirye som begynte sin karriere hos oss før hun ble kjæreste med Jan Robert Solli og flyttet til Tønsberg. Årene har ellers vært preget av at Olympatoppen har benyttet klubben som treningssted for mange av de beste norske utøverne fra flere idretter.